Steigen-Slekt             


LINKER til andre sider:

Til Støren-side.

Til Fotoalbum.

Til Slektssiden

Til Flatanger

Til "Ny tittel".

Til MC-siden.

Til Startsiden


---
 

Linker til
andre WEB-sider

ABC Startsiden - Topp

Til
WISLØFF
slektsside

Til  S.T.I.

Til  W.M.B.

Til GWRRA
Chapter NO-C


 

  Slekts-siden er under konstruksjon.
...og blir vel aldri ferdig?
Oppdatert 6. jan. -08.
     
     
     
Min farfar:
Ragnar Wisløff
Født 23.aug 1874 i Steigen.
Død 5. juni 1940 i Trondheim.
Ved sin død var han Losoldermann,
havnefogd i Trondheim.
Min farmor:
Margrethe Christine Wisløff. (Hveding Eide)
Født 3. mai 1876 i Levanger.
Død 7. sept. 1961 på Namsos Sykehus etter et lårbensbrudd.
Foreldre: Johan Carl Richard Wisløff f. 20/6 1831, d. 14/4 1893 og Karen Amalie Jenssen f. 22/5 1840 d. 25/5 1916

Foreldre: Ingebrigt Lauritz Eide f. 16/6 1839, d. x/x xxxx og Hansine Margrethe Hveding f. 9/12 1842, d. 14/4 1921.
Giftet seg 26/2 1863 i Bergen

  Ragnar og Margrethe giftet seg 8. sept. 1900 i Levanger.

Min oldefar: Johan Carl Richard Wisløff,
Født 20.juni 1831 på Vestnes.
Død 14.april 1893 i Steigen. Gravlagt i prestegårdshaven der, men senere flyttet til Kristiania.

Min oldemor:

Karen Amalie (Jenssen) Wisløff.
Født 22.mai 1840 på Ranheim gård like utenfor Trondhjem.
Død 25.mai i Kristiania.
Her fotografert på sin 60, ...eller 65 årsdag.
  OVER: Steigen prestegård i 1900, ...og i dag!  
Link til en privat nettside om Steigen. ...sett vestfra!
Bildet til høyre er trolig tatt før 1885 da bl.a. fjøset ikke er påbygd enda. Videre ser vi kyr som går på beite oppe i lia til venstre. En gedigen klesvask henger ute til tørk. Bildet er pusset opp i Photoshop Element 5, D.v.s. flekker og riper er fjernet.
Det er stor sannsynlighet for at dette bildet er tatt sommeren 1886 eller -87. Fra venstre ser vi Ragnar W. som holder en modell av en "Fembøring" sammen med en ukjendet. Denne modellen fikk han på sin 12års dag av sin far og den ble bygget av en kar på gården som var "krøppling" som det hette den gangen, d.v.s. at han var handikappet på en eller annen måte. Videre ser vi at bildet er tatt i "slåttånna" da en kar kjører slåmaskin og en annen "sleperive". "Ånnatausan" står forran fjøset. ...sett sørfra!

 

Damen med forkle er kanskje kokka på gården?, med paraply? og rett forran buret står prosten sjøl med kinnskjegg og langpipe og på hans høyre side står antagelig Amalie. Huset bak flaggstanga, som antagelig er ei skolestue, er borte i dag, men ny skole er bygget rett bak fjøset. Ellers er bygningene helt intakt i dag, 122 år senere. (Klikk på det lille bildet)
PS: Fembøringen eksisterer den dag i dag og er fremdeles seilbar.
   

 

Følgende skriblerier er maskinskrevet på et papir som ikke holder A4 format, nemlig 215 x 350. Antar at det er et tidlig format før A4 kom, da flere dok.  har dette formatet. Den ukjente forfatteren skriver følgende:

Link til: Steigen i bilder.

Når man følger den indre led nordover fra Bodø kommer man til Steigen straks etter at Grøtøysundet er passert. Steig nevnes meget tidlig i historien. Den største øya i herredet heter Engeløya (i oldtiden Ongull). På den bodde på Harald Hårfagres tid Lodin Ongull, som utvandret til Island da han var misfornøyd med Haralds jarl Håkon Grjotgardssøn. Lodin døde imidlertid på overreisen og hans sønn Eyvind tok land mellom Eyafjord og Skjalfande.
I oldtiden skal kong Sigar ha bodd på Steig og sagnet om Signelil og Hagbart er stedfesta her. En holme syd for kirken heter den dag i dag Hagbardholmen og på den er der i tidenes løp funnet forskjellige oldsaker.
Gården Steig var herresæte i gamle dager. Her bodde på Magnus Barfots tid Sigurd Ranesøn, gift med kongens halvsøster Skjalvar. Sigurd fulgte Magnus på hans hærtog til Irland og deltok i det blodige slaget ved Ulster i 1103. Han var en av dem som holdt lengst ut etter at kongen var falt. På Steig bodde lagmændene over Nordland og Finmark. Sansynlig har det vært sæte her for lagmændene helt fra 1223 til 1797. Den 17. juni holdtes lagting på Steig og Petter Dass sier herom i Nordlands Trompet:

Paa Stegen skal settes lagting aar
Naar junius syttende trappe paastaar
jeg mener Botholphum den gamle.
Da bør det dem alle som have en sag
Sin vederpart stevne til forbemeldt dag
For dommeren sig at indsamle.

Det knytter seg en rekke historiske minner til Steig(en) og neppe noe herred i Nordland kan påvise tilsvarende. De mange gravhauger vitner om det er betydelige menn som er gravlagt her og en rekke oldsaker fra den yngre jernalder er funnet på de forskjellige gårder. Nær kirken står en gammel bauta med en ca. 300 år gammel inskripsjon. Såvidt man har kunnet tyde skriften er bl.a. P.H.S. innhugget i den og dette peker hen på at den er reist til minne om lagmand Peder Hansen Schønnebøl som bodde på Steig i årene 1587 til 1602. På gården Eidet står 7-sju jutulsteiner. De er enten minnesmerker over avdøde eller indhegning av et tingsted.
Steigen kirke er en gammel langkirke av stein med ca. 600 sitteplasser. Steigar kirke og Steigar prestedøme nevnes alerede i 1432 og Steiga sokn hos Aslak Bolt. Den opprinnelige steinkirken som har fått betydelige tilbyggninger er antagelig bygget før 1200. Kirken er gjentagne ganger herjet av stormulykker og lynnedslag. Petter Dass skriver herom: 

Den kirke på Stegen er bygget av sten
Men taket er nogle gange brekket til men
av stormende vinde hin kaade
Man haver det tømret og gjort det vel fast
men kort tid derefter av veiret omkast
naar Æolus tager at svinge
og kommer med brusende bulder for dag
da skaanes ei huse ei tømmer og tag
han kan os ret mesterlig tvinge.

Siste gang kirken ble ombygget var i 1869. Presten Arne Steig omtales i 1321.
Omkring 1600 besluttet geistlige autoriteter at prestene i Hamarøy og Steigen vekselvis kunne seile til Bergen i "kjøbstevnene" og da skulle den hjemmeværende prest betjene kirkene i begge sogn mens den andre "segler". I det følgende århundre benyttet mange prester i Nordland dette privilegium og det er en kjendt sak at Petter Dass eide jægter og selv for til Bergen ved flere anledninger. Til og med skal lagmanden i Steig ha drevet jægtbruk og dette er meget rimelig idet en vesetlig del av lagstolens inntekter bestod av fisk. Faste regler for jægtbruken i Nordland ble fastsatt i 1739 og ved disse regler ble det forbudt geistlige embetsmend å drive jægtbruk. Dermed er Norlandsprestenes skipperdager ute.
I sin bok om Nordlands amt, (som her er benyttet) forteller prof. Amund Helland at menigheten i Hammarøy lot presten vite at hans jekt var avfeldig og at de ikke fant å kunne betro sitt gods til den på reisen til Bergen. De verken kunne eller ville sette jekten på sjøen. Prosten tiltalte menigheten således: "Jeg er eders prest og da skal i høre mig. Jeg er eders provst og da skal i adlyde mig, men som skipper befaler jeg". Og da fikk prosten jekten på vannet.
Steigen herred ble delt i 1900 idet anekset Ledingen ble utskilt som eget herred under Steigens Red?????. Det heter nå Leiranger.
På gården Skaalvold opptrådte i presten Arne Hartvigsens tid det bekjente Skaalvoldstrold. Det vil føre for langt å medta her alt hva prost Møinichen skriver om dette i 1787. Petter Dass advarte folk med å reise til Skaalvold for å høre på spetaklet og i Nordlands trompet finnes følgende:

Men de fik en anden forklaring derpaa
da presten paa predikestol kom at staa
men kastet dem annet for øre
vi lot dem alvorlig ved trudsel forstaa
hvis nogen herefter arbeided paa
sin fødder did hen til at røre
han skulde skatteres ret lige med dem
der kasted Vorherre av tankerne hen
og har med avguder at gjøre.
Hvad sker her, det drøyed en maaned a tre
der fanden fik ingen tilhører at se
han skjemtes at predike mere
man hørte det rygte med tiden forsvandt
ti fanden derefter ei leilighed fandt
saa skal man den abe fixere.

Nille som hadde ombrakt sitt barn, ble dømt til døden og henrettet på en holme utenfor Leiranger kirke 16/12 1687. Det var det ombrakte barn som gikk igjen, men etter morens død opphørte spøkeriet.
Arne Hartvigsen var prest i Steigen i hele 68 år, nemlig fra 1776 til 1844 da han døde 90 år gammel. Av de senere prester i Steigen fra 1820 og fremover til 1900  kan nevnes; Bugge, Sigholdt, Jensen, Wisløff og Koren. Wisløff kom fra Vardø til Steigen i 1871. Han var sterkt landbruksinteresert og la an en ganske stor have. Haven var, for den tid å regne, en severdighet med mange sjeldne trær. Prost Wisløff sto i stadig forbindelse med professor Schubeler og fikk fra Tøien have mange slags frøsorter som Schubeler ønsket å prøve på en så høy breddegrad. Det således aklimatiserte frø fikk Schubeler tilbake for å prøve det annetsteds. Ved flere utstillinger ble produkter fra Steigens prestegård prisbelønnet. Wisløff var ordfører i Steigen i mange år og døde her i 1893.
Når det i tidens løp har lyktes å få så mange skjeldne trær og frukter til å vokse så langt nord, skyldes det at Engeløyas sydside hvor prestegården ligger er beskyttet mot nordavinden av en høy fjellkjede. Like over prestegården hever seg fjeldtoppene Hanekammen og Prestekona. Den første er 542 mtr. og den andre er 648 mtr. så skråner fjellet av mot vest og ytterst mot Vestfjorden danner Steigfjellet den beskjedne Napolions-profil. Fra Prestekona er det en vidunderlig utsikt. I klarvær ser man Lofotveggen helt ut til Værø og Røst.
Befolkningen i Steigen driver jordbruk og fiskeri. Tidligere drog de til Lofoten i sine åpne fenbøringer og åttringer. Disse er nå utskiftet og erstattet med motorbåter som både yter mere sikkerhet og har større aksjonsradius.
Ingen har skildret livet i Lofoten i tidligere dager enn Johan Bojer i boken; "Den siste viking". Den nålevende slekt aner ikke hvor ondt de slet i de dager da seilasen på Lofothavet foregikk i åpne båter og de sanitære forhold i rorbuene var under enhver kritikk. Men det var en harfør slekt som levde den gang. En slekt som; tok sin Gud i sinn, og satte livet inn! Mange fant i de tider en våt grav i Vestfjordens favn, men like uforknytt.....       Her slutter skribleriene. Det følgende avsnittet var plassert midt inne i overstående tekst og er derfor tatt ut og satt for seg selv. Hvem som har skrevet dette? Tja..., det er ikke godt å si? Min far hadde skrivemaskin, men...?

Et av Nordlands største handelshus var Arnt Schønings sønner på Grøtø, som lå i Leiranger, men tilhørte Steigen prestegjeld. I Gerhard Schønings tid drev firmaet en betydelig fiskeeksport og Schøning var anerkjent som en meget dyktig forretningsmann. Neppe noe sted i Nordland øves det så stor gjestfrihet som på Grøtø.

Klikk og Forstørr

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til Startsiden